Halvors GigBlog

Jeg og Tobias fløy ned til Brussel fra Rygge på morgenen. Derfra tok vi diverse tog og busser til vi kom til Tilburg. Vi sjekket inn på et herberge og stakk deretter på Shiningkonsert. Spoler vi tilbake noen timer så står jeg utenfor John Dee i Oslo og får debutplata av Frida Ånnevik av Frida Ånnevik. Jeg tusler sliten, stressa og litt fornøyd til banen. Klokka nærmer seg tolv. Banene står... Jeg kommer meg omsider hjem og skulle ha ryddet og ordnet i heimen før avreise noen timer senere. Det eneste jeg får gjort er å kaste unna litt av det verste rotet, gå stressa rundt i ring, og sove et par timer. Spoler vi tilbake enda noen timer så får jeg beskjed per telefon at jeg har fått fast jobb på Notodden kulturskole!

Turnéstart i morgen. De andre kjørte fra norge i en bil full av utstyr. I 18 timer...

Shining spilte i Tilburg dagen før vi skulle starte turnéen vår i nettopp Tilburg. De hadde vært så snille å ført oss opp på gjestelista. Dermed fikk vi et meget hyggelig møte med Shining både før, under og etter konserten. En bra boost før en turné med 29 spilledager og en reisedag. En vanvittig bra konsert!

I morgen spiller vi vår første av totalt 29 konserter. På O13. Rapport kommer så fort jeg har internettilgang etter konserten.

Helgen etter London og Gøteborg gikk turen til Bergen og Hole in the Sky festivalen. Vi kjørte to biler og fikk sett litt mer av Norges land enn vi strengt tatt hadde trengt - men hva gjør vel det når det er så overmåtlig vakkert som det er. Vi kjørte altså feil. Ganske grundig. To ganger. Men humøret var fortsatt på topp!

Vel fremme ved Verftet i Bergen dukket denne karen opp:

...

Uansett; Vi sjekket inn i en fin penthouseleilighet inne i byen og gikk tilbake til matserveringen på Verftet. De hadde vannmelon. Jeg var fornøyd.

Før vi gikk på ble scena vasket for jukseblod etterlatt av et heavyband. Merkelige greier..

For å si det som Tor med Hammern' ville sagt det; her er arbeidsbenken (pil opp)

Utsikt fra scena

Lyden var litt tam for oss oppe på scena, så vi hadde litt problemer med å slippe løs den sprutende, spontane energien. Men vi gjorde vårt beste, og forholdene var for all del helt greie.

Foto: Christian Misje/Hole In The Sky

Vi spilte et kortere sett enn forrige helg, så vi var klare for å gi alt på den tiden vi hadde til rådighet!

Foto: Christian Misje/Hole In The Sky

Publikumet var veldig generøse og sørget for meget god stemning.

Foto: Christian Misje/Hole In The Sky

Etter en helt ok konsert var vi enige om å få opp energinivået på neste Ihsahnkonsert i kr.sand. Vi sov godt i penthousen etter en kebab i regnværet. Neste konsert er i Atlanta i USA med Leprous. Første gang jeg forlater moderkontinentet. Følg med og se hvordan det gikk ;)

Hjemme fra London på natta --> rett inn i øvingslokalet for å terpe på settet --> rigge utstyret inn i bilen --> ytterst få timers søvn --> on the road to Gøteborg!

 

Turen gikk greit med mye søvn for mitt vedkommende. Da vi var fremme i Gøteborg viste det seg å være utfordrende å finne den enorme Slottsskogen som skulle ligge midt i byen - da alle vi spurte ga oss totalt forskjellige veibeskrivelser. Da vi til sist fant Slottsskogen og festivalområdet ble vi alle slått av hvor vakkert og idyllisk dette stedet var. Utrolig fin park med en avslappet atmosfære.

Bilde fra Slottsskogen sakset fra google bildesøk

Lydsjekken var delevis avslappet, delevis stresset. Da vi kom til et litt tilfeldig tidspunkt, ble det fra scenen spurt om det var noen band som var klare for lydsjekk. Vi slang oss på, og stilte lyd med en visshet om at festivalen var pålagt å holde seg under 96db. Dvs. et riktig så beskjedent lydvolum. Dette var vi eksepsjonelt spente på. Lydsjekken var svært ustrukturert fra den lokale lydmannen sin side, men vi følte oss greit fornøyde da vi ble bedt om å avslutte. Mens vi pakket oss ned fra scenen, kommer lydmannen og resturantsjefen bort med en desibelmåler i hånda og forteller oss at vi spilte ALT for høyt, og at vi må skru oss ned MASSE til konserten. Dette informeres det altså om ETTER lydsjekken - av LYDMANNEN hvis jobb nettopp er å skru lydNIVÅER under LYDSJEKK. Helt sinnsykt opplegg - men vi tar det med fatning og bestemmer oss for bare å skru oss godt ned til konserten, og håpe det går bra.

Mange progentusiaster og andre nysgjerrige samler seg. Festivalen begynner. Vi får sinnsykt god mat fra resturanten som huser festivalen. Et bra Genisiscoverband fra sverige spiller opp. Lyden er ikke så lav som vi fryktet, men den var likevel ganske så dårlig. Jeg jogger forbi et AC/DC coverband, skilt som viser kort vei til elg og sel og ellers vakker natur. Så er det dags for Leprous. Vi entrer scenen, skrur ned ampene og skrur opp energien. Lyden er akseptabel på den lille scenen. Jeg har gjennom hele konserten større eller mindre vansker med å locke skikkelig inn og kose meg. Så helhetsopplevelsen ble så som så for mitt vedkommende. Men alt i alt tror jeg vi gjorde en akseptabel opptreden. Bandet var tålig fornøyd, og det varierte publikummet ga oss en overmåtelig hyggelig respons.

Tobias, meg og Øysten i aksjon x2

Vi overnattet på et hostell dekket av festivalen, og vendte nesen hjemover dagen etter. Sliten og ikke minst tilfreds etter en innholdsrik helg bestående av oppvarming, headlining, Shining og BBC-innspilling i London og den koselige festivalen i parken i Gøteborg. Man har det ikke så aller verst når man får gjøre dette i helgene. :)

Takk til Andrea for bilder! De er hentet herfra og derfra.

 

Morgenen etter dobbeltkonserten på Electric Ballroom tok Ihsahn og hans menn turen til et BBCstudio for å gjøre en session. Etter å ha passert en sal der BBC Symphony Orchestra hadde prøver kom vi inn i et stort og fint studio. Her rigget vi oss til. De som jobbet der var veldig hyggelige, hjelpsomme og ikke minst dyktige. Teknikeren hadde jobbet med sessions siden 1987 - så det var ingenting å si på rutinen.

Det ble ikke sendt direkte, så vi gjorde noen opptak av hver låt. Vi endte opp med å gjøre fire låter, som alle ble spilt i BBC Radio 1. Det var en utrolig artig opplevelse. Liveinnspilling av høyenergimetallmusikk i et BBCstudio, iført bass og hodetelefoner. Det funka bra! Det låt kanon med en gang, også. Utstyret og ekspertisen var på plass i britisk rikskringkasting. Det ble tatt litt bilder i studioet, men disse har jeg ikke fått enda - så jeg får nøye meg med å legge ut det ene bildet jeg tok med mobilen inne i kontrollrommet:

Rett etter innspilling og direkte påfølgende miksing (de hadde inne nye band hver dag - så alt ble gjort på dagen) så bar det til flyplassen og videre hjem til Oslo. Der smalt vi i Leprous oss inn i øvingslokalet på natta for å øve til konserten vi skulle ha i Gøteborg dagen etter. Og dit skulle vi kjøre i en gammel sjuseter fylt opp av utstyr. Tidlig på morgenen. Følg med og se hvordan DET gikk ;)

London Calling. Vi ankom tidlig, avlastet bagasjen på hotellet og inntok english breakfast. Tilbake på hotellet var ikke alle sengene klare, men vi var så trette at noen endte opp med å ta til takke med gulvet.

Men vi hadde et par konserter å se til den samme kvelden, så vi måtte komme oss til Camden og Electric Ballroom og lydsjekk.

Gitarampene ble servert av Blackstar, som sponser Ihsahn. Bassanlegget lånte jeg av oppvarmingsbandet. Det var en halvgod Ashdowntopp med halvdårlige Hartkekabinett. Kjempet med det i lang tid for å unngå at det skulle overstyre... Forholdene kunne vært bedre, men vi gikk for den enkleste og billigste løsningen - og da får man det man får.

Vegard poserer for Blackstar under lydsjekk

Etter en subway-wrap og et oppvarmingsband var det klart for en 40min Leprouskonsert. Jeg koste meg masse på scenen og følte vi presterte bra. Jeg følte jeg hadde bassen godt plantet i "nuet" - mens noen av de andre i bandet følte de ikke var så tilstede som de skulle ønske. Ganske masse folk var det også, og stemningen ganske god.

Stemmer med Leprous

Spiller med Leprous

Etter Leprous smalt våre venner i Shining seg opp på scenen. De leverte en maktdeomonstrasjon av et halvtimes-sett. Umulig å ikke bli beveget av et så usannsynlig bra band! Kunne lett ha viet resten av denne bloggen til å prøve å beskrive hvor fett dette bandet er, men jeg ville uansett aldri kommet i nærheten. De MÅ oppleves live! Jeg er hvertfall fullstendig målløs..

Shining. Munkeby og Kreken.

Etter Shining samlet Leprous troppene og gikk nok en gang på scenen, men denne gangen som Ihsahns band. For dere som ikke er inneforstått med det så er Leprous et band fra Notodden som jeg har spilt i i mange år - vi har gjort flere studioinnspillinger og skal på europaturné i november. Vegard "Ihsahn" Tveitan er en Notoddenmann som har gjort stor suksess med bandet Emperor. Han har i det siste gjort tre soloplater under navnet Ihsahn. For å fremføre dette materialet live har han hyra inn Leprous som sitt backingband siden vi er nære geografisk og musikalsk. Derfor er vi i London og får gjøre to store konserter :)

Stemmer med Ihsahn

Ihsahnsettet hadde bra energi, og vi hadde det gøy på scenen. Jørgen Munkeby (Shining) gjestet på den siste plata til Ihsahn og dukket opp på scenen for å blåse i hornet på et par episke låter. Publikum jublet. Lokalet var digert og lyden litt udefinert på scenen. Noen låter satt bedre enn andre for min del - noe jeg irriterte meg litt over - men jevnt over var det en morsom konsert.

Spiller med Ihsahn

Etterpå snakket jeg masse bass med Kreken fra Shining - noe som var veldig hyggelig.

Etter å ha gitt sjåføren vår ei kasse med øl bar det tilbake til hotellet for litt søvn før BBC-radiospilling med Ihsahn the next morning :)

Takk til Marita Nielsen og soundshock.com for fine bilder!

Vi fløy ned og spilte samme dag. To store scener ved siden av hverandre. Et yngre og mer oppegående publikum enn på de foregående festivaljobbene. God stemning blant crew, publikum og musikere. Festivalen lå fint til inne i et gammelt millitærfort et par timer med bil unna Praha. Jeg var litt sliten da kvelden kom og vi hadde changeover - men sett bort ifra det lå alt til rette for en strålende konsert.

Like før konsertstart

Devin Townsend spilte rett før oss på hovedscena. Canibal Corpse ga seg på brutalt vis på naboscena før det var duket for Ihsahn. Lyden var krystallklar, energien var på topp og publikum var i ekstase. Tipper det var rundt 15 000 mennesker der - og alle "hørte" på oss, da det kun var musikk fra en scene av gangen.

Fra scena etter konserten

Alt klaffet denne kvelden. Alle hadde en kjempegod opplevelse, ink. lydmannen vår, Bjørn. En av de aller beste konsertopplevelsene jeg noensinne har hatt! Sinnsykt gøy :) Publikum klappet og ropte på Ihsahn i lang tid etter konserten. Folk ropte etter å få plekter av meg, og ble helt ville da jeg kastet ut til de :)

London neste.


        

Vi fløy med Marit Larsen-band til Sveits. De skulle spille i Sveits. Vi snudde og fløy halve vegen hjem igjen - til nord i Tyskland og til Wackenfestivalen. Unødvendig lang reise - men humøret var på topp!

I Tyskland bodde vi på et sportshotell i midten av ingenting. Det var riktignok noe der, men dette noe var ikke videre spennende. Motorveg og digre, grå supermarked fulle av pølser og tilbud og møkk. 

Vi kom til festivalen en dag før konserten vår, så vi fikk sett en elendig Alice Cooper, et kjedelig Motley Crew, rutinepregede Iron Maiden og fantastiske Gojira! Og sinnsykt mange mennesker! 75 000 metallfans. Og en stank av fyll og røyk.

Da fredagskvelden kom jogget jeg og Tobias oss en tur før konserten. På W.E.T stage(, scena vi spilte på,) lå det et tjukt teppe med støv overalt. Et veldig rot i det tekniske fra festivalens side gjorde at vi fikk en forsinket konsertstart.

Fra W.E.T scena etter konserten

Dårlig lytting og dårlig organisering gjorde konsertopplevelsen mindre god. Pga teknisk rot i forkant av konserten måtte vi kutte ei låt. 

Med støv nedover halsen løftes vi hodet og ser fremover mot Tsjekkia og Brutal Assault som står for tur neste helg.

Vi kom til Finland tidlig torsdag 1.juli med lite søvn i bagasjen. Denne dagen fikk vi sett oss litt om i den finske hovedstaden. Fin by - men sykt mye søppel i gatene!  Jeg sov meg gjenom Robin Hood på kino, kun avbrutt av få halvvåkne øyeblikk av kvalmende klisjéer. Anbefales ikke.


View fra scena før lydsjekk

Fredag 2. kl. 19.30 stod vi klare på scena. Til stormende jubel. Introen spilles av synth og gitar. Det låter fett. Jeg gleder meg. Sekunder etter kommer hele bandet inn med et brak... Stopp en halv... Jeg hører jo ingenting lengre...!? Det låter grøt - det låter dritt...! Hvordan er det mulig når det låt streit på lydsjekken?

Under intoen på Tuska

Så, monitorlyden var altså helt sykt dårlig i starten. Jeg ba om mer gitar og mer av meg selv en million ganger. Fikk litt og litt mer bass, men fikk aldri noe gitar... Dette førte til at jeg fikk store problemer med å locke inn og kose meg gjennom konserten. Men, men - sånn er det noen ganger. Denne turen fikk meg til nok en gang å innse hvor viktig det er å være tilstede i nuet - ikke minst på scena. Monitormannen satte noen solide kjepper i hjulene for meg og dette nuet denne gangen.


Etter konserten. God Stemning!

Publikum var fornøyde. Brorparten av de i bandet var fornøyde. Det var deilig å høre etter å ha hatt en halvkjip opplevelse selv. Etter konserten så jeg Devin Townsend Band bakfra scena. Det var gøy.




Foto: Marita Nielsen. Fra Tuskakonserten

Neste oppsatte konsert for meg nå er i starten av august. Da er det den store, stygge Wacken Open Air i Tyskland som venter Ihsahn og hans mannskap. Inntil da - ha en fin sommer og øv hardt!

Halvor


 

Denne trioen oppstod i påska, da vi bestemte oss for å melde oss på det lokale "bandslaget". Med meg på laptop, broren min, Bjørn, på 8str. gitar og Tobias på trommer spilte vi dengang 10min improvisert støy/metall/ambient slash/slash/slash/. Det var nærmere 20 band som deltok. Nesten alle spilte country. Vi endte opp blant de utkårede som fikk spille på den nyoppstarta NotoddenMusikkFestival - som fant sted i helga.

Foto: Beate Evensen (telen.no)

Med et program spekket med slitne countryband var vi blitt pressa inn for å i en halvtime underholde publikum mellom Rednex og the Navigators. Det første vi fikk beskjed om da vi kom på festivalen var at vi kun fikk "kafévolum" - og var ment til å ha en taffelfunksjon. Det vi ikke kunne snurre hodene våre rundt på dette tidspunktet var hvorfor i svarte h****** de hadde plassert vårt hissige improviserende støyorkester på denne spoten i denne utpregede kommersielle, tungt konservative festivalen?!??! Det eneste vi forstod var at vi måtte gi f. og kjøre vårt eget løp. Heldigvis var lydmannen på vår side.


Jeg jogget meg en tur under Rednex. Når de var ferdige entret vi scenen. Improvisert musikk. Ingenting planlagt. Ute i "publikum" ser jeg cowboyhatter, korte miniskjørt og drøye utringninger. På scenen ser jeg dataskjermen spekket med spenstige lyder, et lekekeyboard og et arsenal av effektpedaler skrudd på maxEffect.... Trommene hamrer og gitaren brummer.

Foto: Bjørn Tore Moen

Konserten gikk greit. Publikum oppførte seg sivilisert, og det var kanskje 8 personer som stod ved scena og hørte på og fulgte med. Takk til dere!

Foto: Jens Marius Hammer (telen.no)

Vi spilte ved festivalens eneste benkområde. Her var det tjukt med folk. Her ble følgende overhørt: "Det her høres ut som Arne Nordheims sønner". Selv om de ikke visste det selv, så er det klart vi tok det som et kjempekompliment! :)


Etter konserten, fra min side av scenen

Takk til Bjørn og Tobias for en fin konsert! Førstkommende fredag spiller jeg i Helsinki på Tuska Open Air med Ihsahn. Rapport kommer på dette stedet!

Halvor

Da gitarkassene var teipet sammen to og to, og håndbagasjen bugnet over av effektpedaler, jacker og klær - var vi klare for avreise fra Notodden kl. 10, torsdag 17.06. Vi fløy fra Gardermoen til Paris, og videre fra Paris til Nantes. På flyplassen i Nantes ble vi plukket opp av en festivalminibuss som fraktet oss videre til festivalbyen Clisson, hvor også hotellet vårt lå. Mener å huske vi var fremme ved hotellet mellom 22 og 23 engang på kvelden. Da ble det drive-thru Le Mac og alt for mye cola pga. språkproblemer. Alt i alt en lang og hyggelig reisedag.

 

Hotellet var helt nytt, og et av de aller fineste hotellene jeg har bodd på. Rett på utsiden av hotellromviduet lå det en diger, gammel borg - Château de Clisson. Rett foran denne rant det en idyllisk elv med et lite fossefall.

Etter hotellfrokosten på fredag tok jeg og Tobias (trommer) oss en joggetur rundt i Clisson og fikk se nærmere på nærmiljøet som bl.a. bestod av borgen, et torg med alskens boder, smale landeveier, koselige murhus og en relativt enorm metallfestival. Etter en kjapp dusj bar det til festivalområdet og mengder med backstagemelon,-brus, -snacks og mye metal og mye folk.

 

Jeg tok meg nok en joggetur før opprigg og linjesjekk. Jeg liker å jogge en god tur før jeg skal spille. Det roer nervene og setter hodet og kroppen i riktig modus. Etter en joggetur og litt hvile og mat føler jeg meg somregel "klar" til å entre scenen og gjøre en god konsert. Da jeg etter en halvtime rundt i gatene i Clisson fant tilbake til festivalområdet stemte alt, og jeg følte meg tent og klar for å kick some french ass. ;)

Siden vi hadde med oss en potent turnemanager og det på stedet fantes et bra og stort crew, gikk rigging, changeover og linjesjekk kjapt og greit. Det er litt uvant for meg at ting blir rigget og satt klart av crew o.l. Men det er absolutt veldig velkomment i en festivalchangeover som som oftest er særdeles stressende. Denne gangen gikk det meste på skinner :)

Utsikt fra scenen under changeover/linjesjekk.

Etter en time og et kvarter med lydprøver og oppvarming var det klart for å entre scenen kl. 17.10. Like før vi gikk på dundret Deftones' siste hit fra hovedscenen. Introen til kveldens første låt spiltes av synth og gitar. Dermed hadde jeg mulighet til å plukke opp kameraet mitt og knipse dette stemningsbildet:

   Starten av konserten

Det var utrolig mange folk og veldig god stemning under hele konserten. Etterhvert begynte flere å surfe på crowden, noe sikkerhetsvaktene ikke var spesielt fornøyde med. Lyden på scenen var veldig høy, og ikke så aller verst for min del. Tobias hørte kun sykt høy bass, og ellers mye støy i trommemonitor i starten av konserten  - men det gikk seg heldigvis til etterhvert. Rart at monitorlyden var helt annerledes på konserten i forhold til lydprøven... 

Slutten av konserten

Alt i alt gikk konserten fint! Forutenom noen mindre tekniske problemer og noen småfeil her og der var det en fin konsert med bra energi. Jeg koste meg masse på scenen, og gleder meg stort til Tuska i Finland om to uker.

 

Avslutter med dette stemningsbildet. Hjemturen var hakket lenger enn turen ned. Takk til Marita og Jostein som kom og hentet oss på Gardermoen!

Neste helg spiller jeg på NotoddenMusikkFestival med Strand/Strand/Ørnes Andersen. Vi spiller fri impro på en countryfestival.... Full rapport kommer om helsa holder.

 

Halvor